Hunder kan også lide av depresjon og angst. Dette ble anerkjent av en internasjonal gruppe nevrovitere fra Cambridge, Storbritannia, i Cambridge-deklarasjonen om bevissthet.
Ifølge dem er ikke menneskearten den eneste som har de neurologiske grunnlagene som skaper bevissthet. “Det betyr at også ikke-menneskelige dyr har evnen til å føle følelser. Dette gjelder også måten de opplever dem på”, sier Dorie Zattoni, veterinær hos Brazilian Pet Foods.
Hun påpeker at angst, både hos hunder og mennesker, rett og slett er en reaksjon på visse problematiske situasjoner. Men når det overstiger en viss intensitet eller overskrider tilpasningsevnen, blir angsten patologisk. “Angst oppstår når hunden forventer at noe dårlig skal skje,” forklarer eksperten.
Denne forventningen aktiverer det sympatiske nervesystemet, som er ansvarlig for kroppens reaksjoner på farlige eller stressende situasjoner, noe som gjør at dyret oppviser intenst atferd.
Ifølge Dorie kan mulige symptomer på patologisk angst inkludere konstant beredskap, hyperaktivitet, overdreven slikking, hårtap, fordøyelsesproblemer, hyl, skjelvinger, overdreven bjeffing, overdrevent frykt, aggressivitet og destruktiv atferd, som kan øke når hundene er alene.
Det finnes mange situasjoner som kan utløse hundens angst, som frykt for å være alene, lyder som fyrverkeri, torden eller trafikk. “Enhver hendelse som overstiger hundens tilpasningsevne eller som gjentas ofte, kan utløse en angstkrise,” sier hun, og legger til at dette ofte er problemer som skyldes menneskelig misforståelse av hundens behov.
Depresjon kan hovedsakelig oppstå i tilfeller der hunden er veldig følelsesmessig avhengig av eieren sin. Men det er også spesifikke situasjoner som kan føre til dette tilstanden, som endringer i familiens rutine, dødsfall av en nær person, ankomst av et nytt familiemedlem (menneske eller kjæledyr), mishandling, feil trening, mangel på bånd og stimulans (for eksempel å la hunden være alene i lange perioder).
Både angst og depresjon krever at hunden tas med til veterinæren. Eksperten sier at hvis diagnosen bekreftes, er atferdsterapi ledet av en etolog eller dyreatferdsekspert den mest anbefalte løsningen. “Det finnes også medisiner som kan hjelpe, men disse må alltid anbefales av en profesjonell,” understreker hun.
Dette innholdet ble laget med hjelp av AI og revidert av redaksjonen.
